gråpoppel osp Populus adenopoda Populus alba Populus angustifolia Populus balsamifera Populus deltoides Populus euphratica Populus fremontii Populus grandidentata Populus heterophylla Populus ilicifolia Populus lasiocarpa Populus laurifolia Populus maximowiczii Populus mexicana Populus nigra Populus petrowskyana Populus sieboldii Populus simonii Populus tremuloides Populus trichocarpa Populus wilsonii
thumb|left|Canadapoppel. thumb|left|Blader av pyramidepoppel.
Poppelslekten er en slekt av løvfellende planter i vierfamilien. De er mellomstore til store løvtrær som vokser i de fleste strøk på Den nordlige halvkule. Den eneste arten som vokser naturlig i Norge er osp, men flere andre arter blir plantet.
Bladene på mange av artene har lateralt flattrykte bladstilker, noe som gjør at bladene vibrerer i vinden, noe som kan få hele treet til å se ut som det bølger i vinden.
Mange popler har sterke rotsystemer, så de må ikke plantes for nært bygninger eller avløpsledninger, da de kan ødelegge konstruksjoner i sin søken etter fuktighet og næringssalter.
I september 2006 ble det kunngjort at kjempepoppel (Populus trichocarpa) var det første treet hvor hele DNA-koden hadde blitt kartlagt.
En populær art i alléer og kulturmark rundt middelhavslandene er pyramidepoppel, som ble introdusert i hager i Tyskland på 1800-tallet og i Norden på 1900-tallet.
Flere av artene i poppelfamilien kan utgjøre en trussel mot andre planter som naturlig hører hjemme i Norge og er derfor svartelistet hos Artsdatabanken. Dette gjelder særlig balsampoppel og berlinerpoppel. Andre arter av poppel har blitt en ikke-invaderende del av norsk natur. Dette gjelder bla. svartpoppel og sølvpoppel.
Eksterne lenker
Kategori:Tresorter
Artsdatabanken: balsampoppel
Artsdatabanken: berlinerpoppel
Artsdatabankens vurdering av sølvpoppel